Utfordringa - Magnus Enger

Da var piin kumin åt mæ førstår jæ, sæ først æ framst lytt jæ takke han Per Olav før dæn æra. Jæ lytt da bare få se at jæ er Jøddøl, har altmenne vurri Jøddøl (hvis vi sir bortifrå dæ aller første åre tå mitt liv, da vi tå en hell aan grunn bodde i sunde), ø kjem førr framtida altmenne tel æ varra Jøddøl, mæ dæ menner jæ at jæ har bodd, ø kjæm altmenne tel ø bo i Jøddarn. Dæ ær et valg jæ har tatt, ø førstår itte høffer flere som kjæm hærifrå, itte bosætt sæ her at etter dæm ær færdi mæ utdannelsen, hell hø dem/di enn driv mæ. Sjøl om dæ itte er flust mæ jobbtelbø`r her i darn, og søm kjent sø veks jobbtelbør på trea (ihvertfall før dem søm vil jobbe da), ø her har statskog furri mæ di fleste tå dem (ja alse trea), sø har da ennå kommuneskogen att nån få trer vestafør, dær dæ kan varra nåe større voner før nåe å arbe mæ. Åt arbeskollegar søm spør mæ høffer jæ itte fløtter åt bygda, sø svarrar jæ bare at dæ køster ø bo pent, ø da tenkjer jæ bil- ø bensinutjifter. Ittnå er umuli, sjøl om en bor i Jøddarn, du lytt bare ha en relatift driftsikker bil.

Men er dæ tå interesse ø fløtte hit att, sø trur jæ di lytt sjynde dekk, i å mæ at kommunen vistnokk skar varra i e slags pengeknipe, sø dem kan fort ha sålt skogen dæm har att, før dæ trur jæ snart er dæ eneste søm ær verdt litt, jæ glømte føresten at dæm har et gedigent bærj mæ køppar søm kansje er værdt litt. Etterpå kan dæ nok hænde at dem sell øss, å hele den nye nasjonalparken åt Pan park (utenlansk naturværnførening mæ pænger, jæ pressiserer PÆNGER...), ø dæm behøver da itte lenger bekjymre sæ før nåe mer.

Et problem søm stadi ær i vekst, ær at hell ittnå mange kjem fløttenes hematt åt darn tå dem søm har sine røtter herifrå, æ mange tenkjer nok hell itte den tanken fyrri dem syns det itte er nåkk ø fløtte hemat åt. Dæ trur jæ nok blir en stadi større belastning før dem søm veljer ø bo att her. Dæ blir stadi vanskligere ø fylle alle di værva søm alle føreningen i darn krev. Men hadde dæ itte vurri før føreningslivet her, sø hadde darn vurri veldi mye fattigere enn dæ den i realiteten er. Resultate tå dætter blir at føreningen dør ut, sakte men sikkert, og tellstellninger som Jøddarsdaa, hell Jøddarsnæten søm nåen kaller dem, blir borte. Å dæ håper jæ itte skjer...men blir skuffe hvis alle utfløtte Jøddøler trur at vi få søm har bestemt øss før å bo her, kan dra dætte gedigne arransjemange i boks, år etter år i det uendlige. Men før ø gjørra dæ litt enklere før dæm søm ennå står på før at ihvertfall jøddarsdaa skar varra en årlig hendelse, kan gjørra søm a Kari Opseth, søm melte sæ frivilli tel å ta i et tak under sjølve daa om det var mangel på følk, ø dæ trur jæ komiteen sætt stor pris på, å ihvertfall om dæ mælder sæ enda flere.......

Søm han Per Olav tala på, sø hadde vi en del turer langs elva, ø dæ var stort sitt dæ fritia mi gjekk ut på tel jæ tok jægerprøva, spessielt på sammar`n nørr dæ itte var fotbållsparking. Han Per Olav hadde en del flaks nørr dæ gjalt fisjing, spessielt da andre itte fekk fisk, hadde han en tendens tell ø ta dem, ø minnes han fekk de fleste på e spesiell fluggu søm var mørk bron mæ hekkle skrøtt. Mange nye fisjefløggur så dagens lys i fløggubittarstikken i Ljøddar`n e stønd, men vældi få vart dæ tajin patent på, men kan da nevne nåen søm var hakke vonsligere enn are, å søm kansje itte er vansklige ø vatta hørt opphave er ifrå. Olaf`s spesial, vaffel`en, Vegard`s spesial, Freddy`s spesial, å egne utgaver tå stenhusfrivillen å mudderfløggua er nåen tå dem....

E fisje-historie søm jæ lytt nevne, er den ganga jæ, ån Andre Solstad prøvde fisken imilla storføssen ø puttvika, der vi møtte på en en svenske søm lærde øss ø fisje på "gundes"-metode. Vi lytte da ivegen ø ordne utstyr ø grava mark, mæn hørt den markdynga vi fann marken i, lytt full førbli e bedriftshemlighet på høyde mæ multmyren hass Trond P, før sø mye pen harr søm vi fekk den dagen i puttvika på "gundes" har jæ nok itte opplevd sia. Men dæ var da helst mæ fløggu jæ helst ville fisje, da basillen med fløggubitting sette spør i mæ tili, tå historien hass John Egil om han Magnus Olsen, Ivar Øvergård søm hadde sin stand på lund under di første ljøddal`s-daa. Han søm lærde mæ å løgga fløggun, han Hans Ivan Olafsen (Hvil i fred). Æ sist men itte minst, han Arild Teppen søm lærde mæ å hantere fisjestanga. Sistnevnte er føresten på et langtidsopphøld i alaska me kjerringa å begge unga. Dæ vil jæ se er å leve ut drømma sine, å sjå væla frå et litt anne perspektiv....

Jakta er øsse en lidenskap før mæ, æ dæ trur jæ fleste vet om, å sjøl om jæ itte jakter alt frå kønnskrike åt elg mer, så brukes dæ fortsatt en del ti på på rådyrjakt, ø litt harrajakt. Å da går di fleste tura åt østsia tå elva imilla jøddarn å støa, søm øftest i lag mæ drever`n Rasmus, å den samma gjengen tå jegere søm bruker ø varra Freddy, Lars Gøran, Richard,Lasse å Birgitte. Å ingenting i jaktskogen kan måle sæ mæ en flink drever i los, på rådyrjakt. Nør dæ først vart skrivin litt om jakt, sø kan jæ førtelje at første jaktresa jæ var på, var ilag mæn Jarl Andre. Jaktresa gikk i område rundt Kvennbækkegga mæ ei tjuvlånt gammal salongrifle mæ uppint sikte, søm vi hadde "lånt" frå klæs-skøppe heme på Haugset. Å fangst vart dæ, men jæ minnes itte helt høkken søm skøt tå øss, men avtala var at vi skulle skøte aanhørt skøtt, ø fangsten var e skjør søm vi fekk 5 kr i skøttpremie på tå`n Trygve Føss. Da vart det bestemt at vi skulle starte en jaktklubb, mæ påføljende inntak av nytt medlem (Andre Solstad), men han lytte bevise at han dugde, ø lytte da selvfølgelig fange nå. Det eneste han kunne tenkje seg tæll å få tæll dæ på var å spenne opp ei røttfelle han fann heme sine. Oppgildre med åte, sto fella klar, å samma dag vart dæ fangst. Men detta var flere år fyrri vi tok nå jegerprøve, så vi stoppe han Trygve Foss før å hørre etter om dæ var nå skøtpremie på denna fuggern, men etter å ha blitt førterdd at detta var en svart-trøst søm var totalfrede, gjekk full denna jaktklubben vår mer hell mindre i oppløsning.

No vart dæ e lang avhandlig om fisjing ø jakt, som om live itte har bestått tå anne, men dæ har dæ faktisk. Første åre mæ fast sammerjobb var i 1997 da je fekk prøvd mæ i byggevarebransjen på Coop Byggmix i bygda, hell "Bygg & Bo" søm dæ hette da. Etterpå vart dæ førstegangstjenesten på Kongsberg, der jæ tjenstegjorde i Jegertroppen i Telemarksbataljon, ø dæ gjekk itte likkere enn at dem ville ha mæ attende på Byggmix sammarn etter. Men utpå senhøsten i 1998, fekk jæ telbø om å dra åt Sarajevo før ø tjenestegjørra 6 mnd i siste kontigent før Telemarkskompani,

ø kontrakta vart da undertegne, ø turn dit, med di opplevelsa dæ innebar jorde stort inntrykk. Men sia jæ kom hematt derifrå, så har jæ da stort sitt vurri på byggmix, mæ unntak tå et par sesonger i trysilfjellet. Å der blir dem full itte kvitt mæ hell, ettersøm jæ trives sø utrulig bra på jobb. Er no samboer med a Anne-Marit, å vi fekk ei lita jente 22 desember 2010 søm har fått navne Linnea Elvira. Dæ blir søm å starte på nytt at, mæ bleier, ø oppdragelse, sia mine 2, ø hinnes 2 unger frå før, er imilla 8-12 år.

Vi kjøpte øss hus tån Pelly før ca 2,5 år sia, ø bor da immilla Brendhaugen, å Haugen, rett vesta lysløpa. Her bor vi litt skjærme, men ennå ganske nære dæ søm er att tå fassiliteter i dal`n. Førdelen ve dæ, er at dæ kan varra greit med stutt veg hematt frå Lund (Jøddarsdaa?) nån sen kvell, hvis benføringa itte er helt på stell. Sjøl om jæ innerst inne vett at dæ stadi blir mer å mer sjella....

Kan hende dænner utfodringa (ref.Arvid) vart litt lang, men så blir dæ nørn er litt over middels engasjert, ø intressert, i Darn søm alle ville varra en del tå, mæn stadi færre vil bo i... Etter å ha tenkt litt, sø trur jæ faktisk at jæ sender a Elisabeth Sakrisson ut på næste etappe, i å mæ jæ vett at ho øsse ær litt over middels engasjert/intressert.