Olaf Skåret
 

Hei!

Jeg vil takke Kimba før pinnen, det er itte bare ø bare å skrive som nr 47, da lista bare blir lagt høgere ø høgere. Men er’n med på leken får’n tråtte steken. Han har rett dan seer at sympatien før city er borte, men på den røde siden tå Mersey har i allefall king Kenny kummi med håp om bære tier.

Som alle andre har jeg bare gode ord å se om oppveksta i Ljørdalen. Det var altmett trygt, før eksempel var det aldri fare før ø få jentelus, da vi var 5 guter i klassa. Og det nærmeste jæ kom juling var full dan Kent Ove ø jæ spelte fotbållkamper mot Asgeir øn Jarlan på Floden stadion. Jeg kjem ihøg at jeg kom hemmat med tårer i øga og klagde på urettferdige lag. Men var altmett like ivrig da det skulle spelles omkamp.

No førtia bor jeg i Oslo like ved Carl Berner. Der er jeg samboer med a Mette. Tell daglig jobber jeg som vaktmester i et firma som driv med barnehager ø boliger for utviklingshemme personer. Der gjør jeg alt ifrå å bygge barnehage til å kløppe plener. Vi driv øsse å rydder sny med den søteste lille taktor’n på markede.

Det har vurti mindre med turer oppover de siste åra, spessielt etter at jæ fann løssnydrømmen et stæle i Russlan er det færre turer om vinter‘n. No er det Påska, Ljørdagsdaga og høsten som lokker mest. Som mange i darn begynner jæ å glede meg tel æljjakta rett etter jul. Ingenting er som å komma seg litt bort ifrå byen, ut i skogen, opp på Brattfjelle el tell Fregnsætra. Enten om det er harran, rypa el æljen som skarr tas. Ø får’n ikke tatt dem, sø er det inga krise. Moro er det læl.

Jæ vil benytte sjangsen tell å gratulere 2425team-sia med nesten 100 000 treff! Bra jobbe! Jeg er øsse imponert tå alle som har jobbe før å gjørra et alternativ til å ha skule i Bygda. Ø tå alle som er med å arrangerer julebordet. Jeg skar bli med næste gang atte!

Litt reklame mot slutten.
Dem som har ti bør ta en tur til Last Train den 27.01. Da speller Matador, bandet til Mette.

Tel slutt tenker jæ å utforder han Per Olav Skaaret. Han var med Vestsia på jakt og jæ jakter på Østsia. Vi hadde ei konkurranse om høkken som kunne rope høgest da vi sykle opp og ned dalen før å besøke enan. Han ropte “Vest!” sø høgt han kunne, jæ ropte “Øst!”.

Takk før mæ, jæ glær meg tell vi sees!

23.01.2011 Olaf Skåret